Reiselivsdagen 2026: Da regionen fant en felles retning

Over 80 representanter fra næringsliv, kommuner og frivillighet fylte storsalen på Kulturhuset Banken da Rada Reiseliv inviterte til den aller første Reiselivsdagen.

En møteplass som traff

Bakgrunnen var enkel. Flere av våre samarbeidspartnere hadde etterlyst en møteplass med større lokal forankring. En arena hvor vi kunne løfte frem erfaringene, historiene og mulighetene som finnes i vår egen region. Et sted hvor vi kunne lære av hverandre, utfordre hverandre og diskutere hvordan vi sammen kan utvikle reiselivet videre.

Responsen viste raskt at behovet var der.

På papiret var Reiselivsdagen en konferanse. I praksis ble den noe mer.

Det var energi i salen fra første stund. Like mye energi som det var på scenen, var det rundt kaffekoppene i pausene. Samtalene fortsatte mellom innleggene. Nye ideer ble diskutert. Nye forbindelser ble knyttet. Aktører som vanligvis møtes gjennom e-post og digitale møter fikk anledning til å møtes ansikt til ansikt.

Det var kanskje nettopp der mye av verdien lå.

Identitet, smarbeid og retning

For selv om dagen hadde lokalmat, kultur, natur, arrangement og merkevare som temaer, handlet den i bunn og grunn om noe annet.

• Den handlet om identitet.
• Om å være tydelig på hvem vi er.
• Om å bygge videre på det vi allerede har.

Gjennom dagen kom dette til uttrykk på mange forskjellige måter.

Noen snakket om mat. Andre om kultur, natur eller arrangement. Men historiene pekte overraskende ofte i samme retning. Ingen snakket om å bli størst mulig. Ingen snakket om å favne alle. Tvert imot handlet mange av innleggene om verdien av å kjenne sine egne styrker, dyrke dem videre og tørre å stå for det som gjør oss forskjellige.

Et av de sterkeste inntrykkene fra dagen var nettopp dette. At kvalitet, identitet og samarbeid ble løftet frem som viktigere enn volum.

Flere av innlederne utfordret forestillingen om at vekst alltid handler om å få flest mulig besøkende. I stedet handlet det om å tiltrekke seg de riktige gjestene. Gjester som verdsetter naturen, kulturen, historiene, maten og menneskene som gjør regionen vår unik.

Arne Brimi satte ord på dette gjennom filmen fra Vianvang. Han snakket om å bruke det nære som et fortrinn, om å skape noe sammen og om betydningen av fellesskap. Vi trenger ikke nødvendigvis flest mulig gjester. Vi trenger gjester som ønsker det vi står for. Budskapet om at vi er sterkere sammen gikk som en rød tråd gjennom hele dagen.

Den samme tankegangen gikk igjen hos flere av innlederne. Historiene handlet om samarbeid mellom næringsliv og kultur, mellom arrangementer og lokalsamfunn, mellom kommuner og næringsliv, mellom reiselivsaktører og naturforvaltning. Der man tidligere kanskje har sett begrensninger, konflikter eller konkurranse, ble det vist eksempler på hvordan samarbeid skaper nye muligheter.

Det ble også tydelig at regionen sitter på kvaliteter som ikke kan kopieres.

Gjennom kulturarven, naturen, arrangementene, historiene og menneskene som bor her finnes det et grunnlag som mange destinasjoner ville misunne oss. Utfordringen er ikke å finne på noe nytt. Utfordringen er å bruke det vi allerede har på en smartere og mer samlet måte.

Kanskje var det derfor så mange av innleggene traff. De handlet ikke om teoretiske modeller eller trender hentet utenfra. De handlet om erfaringer fra aktører som hver eneste dag jobber med å utvikle produkter, opplevelser og lokalsamfunn i vår egen region.

Gjennom hele dagen ble det også tydelig hvor viktig det er å tenke helhet. Gjestene våre opplever ikke lokalmat, kultur, natur og arrangement hver for seg. De opplever regionen som en helhet. De opplever møtet med menneskene, stedene og historiene. Nettopp derfor blir samarbeid viktigere enn noen gang.

Da den nye merkevaren ble presentert tidligere på dagen, ble det også tydelig at en merkevare aldri kan være sterkere enn innholdet den representerer. Det er ikke en logo som gjør regionen attraktiv. Det er menneskene, bedriftene, opplevelsene og samarbeidet mellom dem.

Når man ser tilbake på dagen i etterkant, er det kanskje nettopp dette som står igjen.

• Ikke ett enkelt innlegg.
• Ikke én enkelt satsing.
• Men en følelse av at stadig flere trekker i samme retning.

Takk til innlederne

Vi ønsker også å rette en stor takk til alle innlederne som bidro til å gjøre dagen så innholdsrik og inspirerende.

Det er ingen selvfølge at dyktige fagfolk, bedriftsledere, kulturaktører og samarbeidspartnere setter av tid til å dele erfaringer, utfordringer og suksesshistorier med resten av næringen. Nettopp derfor setter vi ekstra stor pris på åpenheten, ærligheten og viljen til å dele.

Gjennom dagen fikk vi innblikk i erfaringer som er bygget opp over mange år. Vi fikk høre om både utfordringer og muligheter, om samarbeid som har lykkes, og om veivalg som har bidratt til å forme virksomheter, produkter og opplevelser som i dag skaper verdier for hele regionen.

En stor takk til Thorstein Hernes fra Maihaugen, Arne Brimi fra Vianvang, Jannicke Haug Docksæter fra Skåbu Fjellhotell, Morten Midtlien fra Hamar kommune, Maybritt Støve fra Kulturfestivalen Peer Gynt, Linda Svensrud fra Lillehammer Olympiapark, Stein B. Olsen fra Rada Reiseliv, Pål Erik Skaugen fra Smuksjøsæter og Ingeborg Tvete fra Venabu Fjellhotell.

Dere inspirerte, utfordret og delte generøst av erfaringene deres. Det gjorde Reiselivsdagen til noe langt mer enn en konferanse.

Sammen om veien videre

Den første Reiselivsdagen ble akkurat det mange hadde håpet på. Ikke på grunn av arrangøren alene, men fordi så mange valgte å bidra. Innledere, deltakere, kommuner, frivillighet og næringsliv fylte dagen med innhold, spørsmål, refleksjoner og engasjement.

Skal vi lykkes med å utvikle regionen videre, er det nettopp slik det må være.

Reiselivet bygges ikke av én aktør.

Det bygges av mange.

Sammen.

Vi gleder oss allerede til Reiselivsdagen 2027.